Vern iskanten – Arbeiderpartiet må beskytte Arktis’ sårbare områder

Enten man tror på at oljen skal vare for evig, eller om den skal avvikles politisk, så er alle tjent med å diskutere med de samme reglene. Politikken skal skapes gjennom kunnskap. Når Arbeiderpartiet tar over landet forventer AUF at de velger en annen retning enn dagens høyreregjering, at de lar eksperter legge premissene for hvor naturen skal gå.

Livet ved iskantsonen er så mye mer enn bare den fysiske iskanten. Det er der havisen møter åpent hav. Dette området er selve motoren i det vi kjenner som Arktis og helt avgjørende for store deler av dyrelivet som holder til i disse kalde farvannene. Her skapes livsgrunnlaget for fiskerne, fangstmennene og turistnæringen som lever av de rikdommer naturen gir.

Når dagene nå blir lengre gjennom våren og sommeren, skjer det en intens oppblomstring av plante- og dyreplankton ved iskanten. Under isen og i et stort område på utsiden av den fysiske kanten skjer det så mye at selv David Attenborough ville slitt med å finne de rette ordene. Maten til vår middag blir til. Livet der er unikt, og matfatet trekker til seg et bredt spekter av større dyrearter som kommer for å meske på de enorme mengdene med mat som oppstår i disse havområdene hvert år.

På grunn av dette har iskantsonen en ekstrem høy naturverdi, men samtidig også en enorm sårbarhet. Dette gjelder for eksempel ved smelting av havis på grunn av økende havtemperaturer, ved effekter fra et stadig surere hav og gjennom direktepåvirkning fra skadelig menneskelig aktivitet. Noen av dyreartene som er aller mest sårbare er også de som er viktigst for økosystemet. Et oljesøl i de områdene blir som å brenne marka når kua er på beite.

Tiden er inne for at Arbeiderpartiet lytter til ekspertene, og beskytter de sårbare områdene rundt Arktis.

De siste årene har forskerne stadig funnet ut mer om hvordan livet ved iskantsonen er og dermed også økt forståelsen om hvordan naturen her oppe må defineres og tas vare på. Og sjeldent har rådene fra de miljøfaglige etatene i Faglig Forum – Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Miljødirektoratet – vært klarere. De sier uten noen som helst tvil at området som skal defineres som det særlig verdifulle og sårbare området (SVO) kalt «iskantsonen» må utvides med et betydelig areal. De mener alle at naturen i området må beskrives som en såkalt bred iskantsone og dermed defineres utfra en isfrekvens på 0,5 prosent.

Dette rådet har Høyre-regjeringa valgt å se glatt bort fra og heller funnet på sin egen grense for iskantsonen, nemlig på 15 prosent isfrekvens. Forskjellen i areal mellom de to ulike forslagene utgjør hele 96 000 kvadratkilometer. Sagt på en annen måte nesten en tredjedel av hele fastlands-Norge. Det er enorme forskjeller mellom der naturen faktisk er og der regjeringen vil at den skal være.

Vi kan ikke politisk definere hvor naturen er og ikke. Det går ikke an å mene noe annet enn at naturen er der naturen faktisk er. Vi sosialdemokrater er med i arbeiderpartiet fordi vi det at dersom vi jobber sammen, så kan vi flytte fjell. Samtidig så vet vi at fjell er fjell. Naturen endrer seg ikke av at vi vedtar noe i et politisk dokument. En hjort blir ikke en elg, bare fordi Høyre-regjeringen ikke forstår forskjellen. Sånn er det bare. Det kalles fakta.

Vi kan være uenige om mye i debatter, men som ikke det kan være tvil om hva forskningen sier. Her er den krystallklar. Iskantsonen må defineres der iskantsonen er, og ikke gjennom et politisk kompromiss uten rot i virkeligheten.

3/4 av verdens allerede oppdagede olje og gass må bli liggende under jorda hvis vi skal forhindre klimakatastrofe. Da må de mest sårbare områdene i landet skjermes. Derfor står vi i AUF side om side med forskerne, fiskerne og fremtiden, og kommer med en klar beskjed: Det kommer ikke på tale å åpne iskantsonen for olje og gassaktivitet.

Nå skal vi beskytte iskanten en gang for alle!

Astrid Eide Willa Hoem, Leder i AUF

Jan Halvor Vaag Endrerud, Sentralstyremedlem AUF