Utvid demokratiet! 

Ungdom er storforbrukere av lokalsamfunnet, og derfor bør vi også få påvirke det.

Vi tar buss, båt og tog, bruker idrettshallene, fritidsklubbene og tilbringer en tredel av døgnet på skolen. Lokalpolitikerne mine bestemmer om muggsoppen på skolen skal fjernes, hvor ofte bussen skal gå og om idrettslaget kan få trene inne om vinteren. Om jeg er misfornøyd, hvordan skal jeg gjøre noe med det? Litt av poenget med demokratiet er at befolkningen skal få skifte ut ledere dersom de gjør en dårlig jobb; hvordan skal unge da få avsette treige kommunepolitikere som ikke prioriterer oppvekst? 

Stemmerett har heller ingen ting med modenhet å gjøre.

Ingen blir fullvoksen på 18-årsdagen, det er en endring som skjer gradvis. Om du sjekker kommentarfeltene, er det og en del folk på langt over femti som ser ut til å forbli barn livet ut. Disse tas likevel imot med åpne armer ved stemmelokalene, og slik skal det være. Da kan vel jeg også få komme inn bak gardina? 

Unge er faktisk ikke så radikale som man skal ha det til heller.

Etter prøveprosjekter der 16-åringer fikk stemme lokalt, så man ikke så stor forskjell i hva ungdom kontra den øvrige befolkningen stemte. Vi er heller ikke late, for valgdeltakelsen blant 16-, 17- og 18-åringer var høyere enn valgdeltakelsen til de mellom 19 og 25. 

Det norske demokratiet har alltid vært i utvikling.

Først var det kun embetsmenn eller menn over 25 år med penger på bok som kunne stemme. Senere ble flere menn inkludert, og man fikk full allmenn stemmerett i 1901.  «Allmenn» er med trykk på «menn», for det tok enda 12 år før man skjønte at pupper ikke stopper evnen til å ta del i demokratiet. Fattige fikk også stemme etter litt om og men.  Disse utvidelsene av demokratiet var radikale da de kom, i dag er det selvfølgelig at NAV-brukere og kvinner skal få stemme på lik linje med rike menn. Vi har aldri sett oss tilbake! 

Høyresida kontrer med at man bør betale skatt for å være med å bestemme, men det holder ikke mål.

Det er tross alt vi unge som kommer til å betale mest skatt til slutt. Vi kommer til å måtte stå i jobb lengre enn våre foreldre og besteforeldre, for å betale for velferden til den stadig voksende eldrebølgen. Det er kun to år mellom 16 og 18, og de årene vi ikke betaler skatt vil enkelt kunne dekkes av de ekstra årene vi må jobbe for å holde velferdssamfunnet i gang. 

Det er på tide å utvide demokratiet og gi 16-åringer og oppover en reell sjanse til å endre lokalsamfunnet. Vi skal ikke sende verden ut på jordet, vi ber bare om en plass ved bordet.