Snipp, snapp, snute så var oljeeventyret ute

Det var en gang i Kongeriket Norge, en statsminister som kalte regjeringa si for blågrønn.

Til tross for dette åpnet de flere og flere oljefelt, delte ut oljelisenser som om det skulle vært kondomer hos helsesykepleier og tenkte at oljeeventyret skulle vare til 2070. Samtidig som kloden kokte valgte tidligere olje og energiminister Sylvi Listhaug å gi ut 69 nye oljelisenser og tidligere den måneden hadde Equinor hatt storfeiring da de åpna det nye feltet, Johan Sverdrup. Alt dette var basert på gamle myter om evig økonomisk vekst og tanker om å leve lykkelig i alle sine dager til tross for at snøen aldri falt igjen og et kjølig land som Norge opplevde hetestormer. 

Det er på tide at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene forstår realiteten bak oljeeventyret og at det er nettopp det, et eventyr. Verden gjør seg klar for et grønt skifte der fossile brennstoff skal ut og fornybare skal inn, men Norge står igjen på bakbeina og klamrer seg fast til en fantasi om gamle industrifabler. Det største sviket mot industri og oljearbeiderne er de partiene som ikke har en plan for livet etter olja. 

Den største trusselen mot arbeidsplasser er ikke oss og de partiene som ønsker en styrt avvikling av oljeindustrien. Som arbeiderbevegelsens ungdomsparti erkjenner vi at løsningen er å trygge arbeidsplassene for så å avvikle olja. Vi gjør industrien en bjørnetjeneste når vi ikke har en plan for fremtiden og kan ende opp med 300 000 arbeidsledige når oljeeventyret krasjlander. 

Når Equinor bruker klimastreikene som en del av sin egen PR-kampanje der de lover å kutte utslipp fra produksjon så prøver de i realiteten å finpusse et råttent tre med sandpapir.

Fordi mens regjeringa deler ut oljelisenser som om det skulle vært russekort på 17 mai, er det en generasjon som skal ta over denne kloden og leve videre med den. 

Miljøbevegelsen har utviklet seg til en folkebevegelse og et ungdomsopprør på linje med det arbeiderbevegelsen en gang var. Hver eneste representant på stortinget vet nøyaktig hva som må til for å berge kloden slik vi kjenner den, men de vet ikke hvordan man skal gjenvelges etterpå. Det som er sikkert er at partiene uten en klar plan for omstilling er utrygge når 2021, 2023, 2025 osv blir klimavalg. For å være relevant som parti må vi imøtekomme de som kjemper for vår felles framtid. Vi trenger hårete mål og ambisjoner som gir hakeslepp. 

Olje er ikke en ressurs som er ment til å vare. Vi kan ikke la økonomi går foran økologi og tenke at evig vekst skal redde oss. For å være vulgær: vi kan ikke leve av å voldta jorda. Det er ikke en avvikling av oljeindustrien som vil etterlate 300 000 uten jobb, men en krasjlanding når markedet ikke lenger har behov for fossile brennstoffer. Det er gjennom omstilling og avvikling vi trygger industriarbeiderne samtidig som vi redder kloden fra katastrofe.

Ledelsene i Høyre og Arbeiderpartiet som ønsker å pumpe fram til 2070 kommer antakeligvis ikke engang leve til å se det, men vi som står på side med klimastreikerne må leve konsekvensen av feilslått politikk. 

Arbeid til alle er jobb nummer en, men en klode for alle er jobb nummer to.