Hva betyr 6. februar for den samiske ungdommen?
Hvorfor feirer vi 6. februar?
6. februar er samenes nasjonaldag. Dagen markeres til minne om det første samiske landsmøtet, som ble holdt i Metodistkirken i Trondheim den 6.februar i 1917.
Møtets dato feires nå som samenes nasjonaldag i både Norge, Sverige, Finland og Russland.
Trondheimsmøtet ble samenes Eidsvoll. Samene har ingen nasjonalstat, men er likevel et folk og en nasjon. Samefolkets dag har vært feiret siden 1993. Samene har sitt eget flagg, sin egen kultur og sine egne språk. Samene er et eget folk, men bor i Norge og lever sammen med nordmenn.
Hvorfor er det viktig å markere 6. februar?
Det er mange grunner til at vi feirer 6.Februar. Det er både en festdag for samene der de får uttrykt sin kultur, men og til minne om fornorskningspolitikken og de grove overtramp som har blitt gjort av den norske stat. 6.Februar feires gjerne med tradisjonsrik samisk mat, musikalske innslag i form av joik, appeller og diverse andre former for samisk kultur. På skoler rundt om i hele landet blir det hvert år og et stort fokus på den forferdelige behandlingen samene har måtte gjennomgå fra den norske stat. Politikken den Norge stat utførte innebar at samisk språk ble forbudt på skolen, du fikk ikke eie jord om du hadde samisk navn eller kun snakket samisk, og samene ble forsøkt omvendt til kristendommen. Både historie og kultur gikk tapt. Barn helt fra 5-årsalderen og opp ble sendt bort for å gå på internatskole, der de ikke fikk snakke sitt eget språk. Alle de samiske språkene er i dag på listen over utrydningstruede språk.
Det har vært viktig både for samene sin del, men og for nordmenn at staten tok ansvar for sine handlinger og beklaget denne behandlingen i ettertid. Stereotypiene og fordommene lever i beste velgående den dag i dag. De er en direkte konsekvens og et resultat av fornorskningen. Spesielt i sjøsamiske samfunn lever stigmaet rundt samer enda i beste velgående, og den stoppet ikke med at staten stoppet sin fornorskningspolitikk eller av at kongen sa unnskyld. Som en konsekvens har mange foreldre valgt å la være å fortelle sine barn om deres etnisitet og kulturarv, som en konsekvens av dette har hele generasjoner mistet sin kulturarv, og mistet kontakten med det samiske. 6.Februar er en årlig påminnelse om at kampen ikke er over og at vi må fortsette å kjempe for vår felles kultur
Hva betyr 6. februar for samiske ungdommer flest?
6. februar handler for samiske ungdom flest om mangfoldet. Det er en dag hvor vi samer får ekstra stolthet og synlighet. Det er heller ikke bare en festdag kun for samer, det er en dag der vi sammen får feire samisk kultur og mangfold. Mangel på kunnskap om den samiske kulturen kombinert med rester av fornorskingspolitikken levner mange unge samer med en følelse av at de ikke er “same nok”. Samefolkets dag blir en dag der de føler at de kan ta tak i den samiske delen av identiteten sin, uansett hvor mye samisk de skulle føle at de er.
Samefolkets dag er mer enn bare en festdag for oss unge samer, det er også en dag fylt med bekymringer for fremtiden. Vi leser stadig om reindriftsutøvere som må kjempe med nebb og klør i rettssystemet, utbygging av gruver, vindmølleparker, kraftlinjer, og barn og unge som blir bedt av skolene om å ikke velge samisk. Mange samiske ungdommer går rundt med frykt for at den samiske kulturen skal forsvinne, at en del av identiteten deres skal forsvinne. Samer opplever å måtte forsvare sin rett til å snakke samisk, bruke kofte og være samisk. Dette viser oss at vi aldri må ta våre rettigheter for gitt.
6.februar er for oss en dag vi kan stoppe opp og se oss litt rundt. Se på hvor vi har vært, og hvor vi er nå i dag. Se på hva vi har gått gjennom, og hvor våre neste skritt skal ta oss. Det er nemlig slik at der er vi som er fremtiden, det er vi som er med på å forme morgendagen. Det er vi som må ta kampene for den verdenen vi ønsker å ha.
“Til dere unge menn og kvinner
vil jeg si ord.
Vårt folks framtid ligger i deres hender”
-Elsa Laula Renberg, foregangsperson under kampen for samiske rettigheter