Norge må signere forbudet mot atomvåpen

Atomvåpen er det mest destruktive og inhumane våpenet som finnes, likevel er det det eneste masseødeleggelsesvåpenet som ikke er forbudt. Nedrustningsarbeidet internasjonalt går i feil retning, og vi lever i en ustabil verden. Sannsynligheten for bruk av atomvåpen har økt. «Dommedagsklokken», som stilles av ekspertene i Bulletin of the Atomic Scientists, står nå to minutter på tolv og har aldri vært nærmere midnatt.
Norge var med på å ta initiativ til et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Nå er forbudet vedtatt av et overveldende flertall i FN i juli 2017. Dessverre har Norge under regjeringa Solberg valgt å stå passiv på siden.
FNs atomvåpenforbud har flere ratifikasjoner etter et år enn noen annen traktat som regulerer masseødeleggelsesvåpen. Traktaten vil tre i kraft og gjelde som internasjonal rett i løpet av kort tid, kanskje allerede i 2019. Da vil Norge basere sin sikkerhet på et våpen som er forbudt etter folkeretten.
Atomvåpen har lenge vært forbundet med makt og status. Uten å stigmatisere våpnene, på samme måte som andre masseødeleggelsesvåpen, vil vi ikke klare å bli kvitt dem. Det bør Norge bidra til gjennom å signere forbudet mot atomvåpen.
Norge både kan og bør kombinere vårt medlemskap i NATO med å være en aktiv pådriver for en atomvåpenfri verden. NATO har ikke atomvåpen, men tre av NATOs medlemsland har det. Norge møtte også advarsler fra NATO da Jonas Gahr Støre var i forhandlinger mot klasevåpen, men det endte med at over 20 NATO-land gikk med. Som Støre selv sa “det er mulig å få til noe, hvis man er aktiv og oppfinnsom”.
Å forholde seg passiv til atomvåpenforbudet er ingen nøytral posisjon. Ved å stå utenfor forbudet som et flertall av verdens land har vedtatt, bidrar vi til å skjerme atomvåpenstatene fra diplomatisk press til å ruste ned. På den måten står vi i veien for nedrustning, og er en del av problemet heller enn en del av løsningen.
Norge har en lang tradisjon for å jobbe for nedrustning og fred. Vi har hatt en lederrolle i tidligere prosesser med å forby inhumane våpen som særlig rammer sivile, som landminer og klasebomber. På samme måte ledet vi an i arbeidet med det «humanitære initiativet» på atomvåpenområdet, og prosessen som ledet fram til at et flertall av verdens land vedtok å forby atomvåpen. Det er derfor helt klart Norges rolle å være pådriver for å støtte forbudet mot atomvåpen.
Nye tall viser at 85 prosent av Arbeiderpartiets velgere mener Norge bør undertegne FN-traktaten om et forbud mot atomvåpen. Bare 3 prosent av partiets velgere svarer nei på spørsmålet, ifølge undersøkelsen som er utført av Respons Analyse. Nå gjelder det at Arbeiderpartiet lytter til folkets krav.
Det går en rød tråd fra Einar Gerhardsens forbud mot atomvåpen på norsk jord til dagens Arbeiderparti sin internasjonale plikt til å stå fremst i kampen mot atomvåpen.
Innlegget er skrevet av Marta Hofsøy, leder av ressursgruppa for internasjonal politikk i AUFs sentralstyre.