Når politiet dreper deg
Verken pandemien eller sommerferie gjorde at drapet på George Floyd i sommer, gikk ubemerket forbi, men ga heller et nytt fokus på Black Life Matter bevegelsen og debatten om rasisme i blant annet USA. For Floyd var en av de mange ofrene som utgjør virkeligheten hvor det er mer sannsynlig at politiet i USA dreper deg hvis du er mørk i huden. Er du mann er det enda mer sannsynlig. Å ha en viss struktur på voldsmakt i samfunnet er en ide like gammel som demokratiet og like stor del av de fleste samfunn i dag, så hva skal man gjøre hvis du ikke kan stole på at det gjelder for deg å? Hva skal du gjøre hvis politiet dreper deg? I 2013 ble gruppen Black Lives Matter lagd for å protestere mot rasistisk politivold og protesten står like sterkt, om ikke sterkere, 7 år senere. Skal USA bli det demokratiske fyrtårnet noen liker å mene at det er, kan vi ikke la Black Life Matter bevegelsens formål forsvinne i ekkoet av når det ble snakket aller mest om.
Det er mye som kan bli sagt om rettsstaten USA. Imens den totale befolkning utgjør cirka 5 prosent av verdens befolkning, står USA for 25 prosent av verdens fengselsinnsatte. Det er også beregnet at over halvparten av de innsatte ikke ennå er dømt, men venter på at rettssaken skal fullføres. Mørkhudede utgjør cirka 13 prosent av den totale befolkningen, men nærmere en tredjedel av fengselsinnsatte. Det er en side av statistikken, men den kanskje enda mer opprørende statistikken er hvem som blir drept av politiet.
Det er tre ganger så stor sannsynlighet for at en mørkhudet blir drept av politiet enn en som er hvit.
Fullstendig unisont er ikke resultatene fra forskning på rasistisk politivold, men det kommer også av at forskningen ikke har vært metodisk god nok. Man har for eksempel tatt utgangspunkt i at alle blir stoppet like ofte av politiet, som man vet ikke stemmer. Når Washington post gikk over 27 studier på politivold, viste 23 av dem bevis på rasisme. Politivolden mot BLM-demonstrantene i sommer ble så godt dokumentert at selv Erna Solberg kommenterte det. Kontrasten til hvordan stormingen av kongressen ble møtt, var også avslørende for hvordan politivolden i sommer reflekterte den samme rasismen som man protesterte imot. USA sin nye president, Joe Biden, sa det selv “No one can tell me that if it had been a group of Black Lives Matter protesting yesterday, they wouldn’t have been treated very, very differently than the mob of thugs that stormed the Capitol, we all know that’s true, and it is unacceptable.”.
«Det er rett og slett fordi de også har vært mer involvert i kriminalitet», sa Erna Solberg som en kommentar til politivolden i sommer. I kjent stil endret hun på uttalelsen senere, og anerkjente at det må ses i sammenheng med lange, dype sosioøkonomiske årsaker. At det er relevant at mørkhudede i USA kommer dårligere ut på en rekke områder er jo sant, men det unnskylder ikke den rasistiske politivolden.
Å benekte USA sin rasistiske fortid er ikke veldig annerledes fra å benekte holocaust, har doktorgradsstipendiaten Ketil Raknes tidligere skrevet. Det sies ofte at det er seierherrene som får skrive historien, men i USA har ikke det slått helt ut. De fleste historikere mener det var retten til å beholde slavene som motiverte sørstatene i borgerkrigen, men en meningsmåling har likevel vist at et flertall av amerikanerne mener det handler om selvråderett.