Julefortellinger fra Palestina del III

Vi i AUF reiste for å besøke våre kamerater i Fatah Youth i Palestina. Fordi vår solidaritet ikke stopper ved egne landegrenser. 

Selv har vi landa trygt hjemme i Norge for mange dager siden, men mange inntrykk landes enda. Få kontraster blir sterkere enn julestria hjemme mot historiene våre venner forteller fra hverdagen i okkupasjon. Opprinnelig skulle vi besøkt de i den palestinske byen Nablus, der mange av de bor. Men fordi de ikke kunne garantere for vår trygghet i sin egen hjemby grunnet israelske styrkers jevnlige inntog måtte vi justere planene for turen.

Trakassert, arrestert, skutt, drept. Historiene er alt for mange. Felles er grove brudd på menneskerettigheter mot venner i Palestina. 

Ta vanntilførselen, strømtilførsel. Industriområder, naturressursene. Ta nabolaget, huset. Ta tryggheten i hjemmet. Avslutt med å innskrenke bevegelsesfriheten og ytringsfriheten. Da sitter en plutselig ikke igjen med så veldig mye mer. Det er den faktiske konsekvensen av okkupasjon.

Murene blir lengre. Israelske bosettinger i palestinske områder blir stadig flere. Utbyggingen skjer i radig tempo. På vår 45 minutters kjøretur mellom to palestinske byer passerte vi 6 bosettinger, den ene større enn den neste. Fra vinduet på møterommet i Salfit kan nye ulovlige bosettinger sees på høyden. Israelere som flytter til nyoppførte bosettinger belønnes med gratis hus og strøm. Israelske soldater ansvarlige for grove menneskerettighetsbrudd belønnes med regjeringsmakt.

Klart, det er alltid to sider av en sak. I denne saken er én part okkupert i stadig større grad, den andre okkupant. Verdenssamfunnet skylder palestinerne å ikke glemme, ikke tie, aldri gi opp kampen for et fritt Palestina. Slik kan vi holde motet oppe, og liv i håpet om at en bedre verden er mulig.

——

Må ingen miste motet

Før alle folk er ett

Tenn lys, for dem som kjemper

For frihet og for rett.