Jeg skulle gjerne vært “for likestilling”, men…

I en årrekke har AUF, Arbeiderpartiet og andre venstreside-parti vært forkjempere for feminisme. Vår politikk er bygd opp rundt at alle kjønn skal ha like forutsetninger og muligheter i livet. Dette er viktige verdier å forsvare og bygge opp. Feminismen har en stolt historie. Vi damer kan takke feminismen for stemmerett, skolegang, arbeid, fri abort og grunnleggende rettigheter.

Allikevel viser tall fra 2016 at kun 11% av norsk befolkning ønsker å kalle seg selv feminist. Blant ungdomsgenerasjonen har feminisme blitt tilnærmet et skjellsord. De mentale bildene av BH-brennende mannehatere overskygger ofte feminismens idealer om full likestilling og solidaritet. Feminisme har blitt det nye f-ordet, og det radikale 70-tallets avkom ønsker heller å vise til seg selv som ”egalitære”.

Egalitær er det nye, trendy uttrykket for likestillingsopptatt ungdom. Store norske leksikon definerer begrepet som en samfunnsform og organisering som tar sikte på likhet, som bygger på prinsippet om alles likeverd. I og for seg høres dette fint ut. Alle ønsker likestilling og lik behandling. Problemet er at de egalitære overkjører det faktum at kvinner fortsatt er det mest undertrykte kjønn.

I Asia er det vanlig å abortere jentefoster kun på bakgrunn av kjønn og sosial status. På grunn av dette mangler det over 100 millioner kvinner. Hvert andre sekund blir en jente under 18 år giftet bort. Kvinner eier kun én prosent av verdens eiendom. Mens menn blir oppfattet som myndige er kvinner sjefete. Andelen kvinner i norske kommunestyrer er kun på 39%. Dette er et historisk høyt nivå. Kvinner har vanskeligere for å få lederstillinger. Voldtektskultur eksisterer. Skjønnhetstyranniet er verre enn noen gang. #Metoo-kampanjen setter fokus på et reelt problem.

Selvfølgelig har også menn likestillingsutfordringer. Feminismen utelukker ikke dette. Feminister bryr seg også om pappaperm, flere menn i helsevesenet og den skremmende høye selvmordsstatistikken blant unge menn.

Feminisme handler ikke om mann eller kvinne. Den handler om et likestilt samfunn uavhengig av kjønn.

Verdenshistorien flommer på ingen måte over av kvinner som vil ha mer makt enn menn. Derimot preges den av menn som ønsket å bestemme over kvinner. Den dagen vi oppnår full likestilling skal jeg med glede kalle meg egalitær. I påvente av at dette skjer velger jeg å belyse de likestillingsutfordringene vi fortsatt har. Nettopp derfor er og forblir jeg feminist.