Ikke selg tilliten!

I Norge verdsetter vi mange ting, men jeg mener selve grunnlaget for det vakre samfunnet som er vårt, må være tilliten.

En tillit som eksisterer, ikke som selvfølge, men som konsekvens av at man prioriterer mennesker og deres velferd over de økonomiske gevinstene. Dette prinsippet om at ethvert menneskeliv er uvurderlig gjorde det klinkende klart at karantenen kunne gjennomføres, og at den måtte gjennomføres. På samme måte, er vi helt avhengige av at dette prinsippet på flere andre arenaer: Man kan ikke drifte sykehus på samme måte som man ville ha driftet et regnskapsselskap, og man kan selvsagt ikke drifte politiet på samme måte som man ville ha driftet et malerfirma.

Ikke fordi regnskapsselskap og malerfirma er verre verdiskapende plasser; de har sine helt egne og uvurderlige roller i samfunnet; de spiller bare ikke de samme rollene som politi og sykehus. Derfor blir det så vanskelig å forstå hvorfor regjeringen Solberg gjør sitt ytterste for å drifte politiet som om det var et malerfirma, med et større og større ønske om å flytte deres oppgaver til det private. 

Det er selvsagt flere problemer med at Høyre ønsker å la private aktører spille sikkerhetsrolle i en rettssak; det er sykt å tenke på at noen skal tjene på at andre mister sin frihet. Det gir en heftig bitter smak i munnen å tenke på at et menneske som har snublet seg vei gjennom livet, som ikke har fått den hjelpen det mennesket trenger, skal være produktet disse privatiserte politifolkene skal selge. For, hvis man kan selge rettssikkerheten bare for å gi enda litt mer i skattekutt til de som allerede er flere ganger rikere enn de som blir dømt, hvor drar man linja?

Hvordan sikrer man integritet og tillit til et privat selskap som har menneskers velferd som andreprio?

For, man kommer ikke unna at det er et privat selskaps plikt å tjene penger. 

Videre, så er det beste argumentet for å gjøre dette at man skal spare polititimer; som om problemet med Norsk politi er at vi ikke har nok mennesker som vil være med på å hjelpe de som trenger det mest.

I 2019 vedtok regjeringen å kutte 150 politiskoleplasser, og har svekket rekrutteringen til politiet.

Dette skjer på toppen av en nærpolitireform som gjør at jeg må se til Trondheim, en rolig tur på tre timer, for mitt “nær”politi. Det finnes mennesker som ønsker å jobbe i politiet, det finnes penger til å ansette disse menneskene, og det finnes definitivt et behov for et politi som faktisk kan være nære folk.

Når tilliten mellom folk og stat er grunnlaget for et samfunn hvor jeg kan gå på gata og føle meg trygg, er det helt avgjørende at man ikke huler ut denne tilliten selv om man er på jakt etter neste valgløfte.