Hva skjer egentlig i USA?

Scenene vi var vitne til i Washington DC i natt har definitivt et historisk preg. Stormingen av kongressbygget der hele det politiske apparatet var samlet for å verifisere Joe Bidens valgseier er et voldelig og skremmende angrep på demokratiet. Men i etterkant av angrepet har politikere på høyresiden sagt at de er sjokkerte over det som skjedde i natt.
Da har de ikke fulgt med i timen.
Da Donald Trump vant valget i 2016 visste verden allerede hva han stod for. Vi visste at han var en populist, hadde åpenbare narsissistiske tendenser, og fisket etter brune stemmer. Dette er altså tilbake i 2016, for fem år siden. I disse fem årene har Trump sablet ned institusjon etter institusjon som skal beskytte de demokratiske prosessene. Han har brutt med politiske spilleregler som skal ivareta nasjonens frihet. Og han har polarisert og splittet det amerikanske folk til det ugjenkjennelige, godt hjulpet av et republikansk parti fullstendig uten ryggrad. Nettopp dette har vært opptakten til de borgerkrigsliknende tilstandene vi ser nå.
I Norge har vi stått og sett på. Mange av oss har uttrykt bekymring og redsel for hva Trump kunne finne på, men har blitt møtt med anklager om krisemaksimering og partiskhet. Toppolitikere i fremskutte verv har ikke bare gjengitt hans retorikk om blant annet venstresiden og medias rolle i samfunnet, men de har faktisk nominert ham til Nobels fredspris også. Vel, nå har vi fasiten.
Trump er en selvopptatt narsissist, en fascist uten respekt for demokratiet, og nå må han og hans støttespillere stilles til ansvar.
Så hva skjer videre i USA nå?
Trump er uansett ferdig som president den 20. januar, og da vil Joe Biden også innsettes som ny president. Det store spørsmålet er om Trump kan bli sittende som president i de nesten to ukene frem til da. Det er tre veier til at Trump må gå av som president før planlagt. Den første er om han selv trekker seg fra vervet, slik for eksempel Richard Nixon gjorde. Dette er antakeligvis ikke veldig sannsynlig, da han ikke har gitt noen tegn til å anerkjenne tap tidligere. Den andre måten er en ny riksrettssak, noe flere representanter i Kongressen allerede har sagt at de ønsker. Men en ny prosess med riksrett vil ta tid, og det er usannsynlig at en eventuell dom vil foreligge før den 20. Da gjenstår bare en mulighet, og det er det 25. grunnlovstillegget. Denne sier at en presidents regjeringskabinett kan frata en president makten dersom de mener at han er uskikket («mentally incapable») til å være president. Dette er antakeligvis det mest sannsynlige dersom Trump skal måtte gå før den 20.
Hva som vil skje gjenstår å se. Men det er ingen tvil om at amerikanerne har en stor jobb foran seg.
I går var en ekstremt mørk dag for demokratiet. Nå må noen skru på lyset.