Hva blir Arbeiderpartiets regjeringsalternativ?

Det er mange forskjellige meninger om hvordan regjeringen kan til å se ut etter valget i høst. Arbeiderpartiet og Senterpartiet er jevnstore på meningsmålingene og sammensetningen av en eventuell venstresideregjering er et tema som opptar de fleste sosialdemokrater nå om dagen.
At Arbeiderpartiet, om venstresida får flertall på Stortinget, kommer til å sitte i regjering, er det lite tvil om. Men hvem vi skal samarbeide med og sitte i regjering med, er mer usikkert.
Hvem som sitter i regjering, avhenger av hvor mange plasser de får på stortinget etter stortingsvalget, og hvilke partier som vil støtte den. Et alternativ, hvis høyresiden fortsetter å ha flertall, er at dagens regjering fortsetter, med de samme partiene. Om FrP vil inn i regjeringen, slik de var fra 2013 til 2019, avhenger av hvor mange kompromisser de og de andre regjeringspartiene vil inngå. Eventuelt kunne vi fått en regjering med Venstre og KrF som støttepartier, og Høyre og FrP som regjeringspartier alene. Erna Solbergs store prosjekt har vært å samle de borgerlige partiene i en regjering, for å gjøre den mest mulig styringseffektiv, så Erna ser helst en regjering med Venstre, KrF, Høyre og FrP.
Nestleder i FrP, Sylvi Listhaug, har tidligere sagt at det er uaktuelt å inngå regjeringssamarbeid med Venstre, men at hun heller vil at FrP skal samarbeide med Senterpartiet, og FrP-leder Siv Jensen har hintet om det samme. Senterpartiet og Fremskrittspartiet er enige i en rekke saker, som beredskap, rovdyr og vindkraft, men Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har sagt at han heller vil en regjering med kun Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Senterpartiet er enig med Arbeiderpartiet når det kommer til avgifter, politireformen, felles eierskap over naturressursene og å snu sentraliseringen høyrepartiene har påført. Arbeiderpartiet vil derimot ha en bred flertallsregjering, med Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti. SV og Sp er veldig uenige når det kommer til bla. utenrikspolitikk, skattepolitikk og miljøpolitikk. SV har ment at bredest mulig flertallsregjering på venstresiden er ønskelig, men en regjering som inneholder partiene Miljøpartiet De Grønne og Rødt, er ganske usannsynlig.
Er det et parti som har tjent på å sitte i opposisjon, er det Senterpartiet.
Senterpartiet har drevet en kampanje hvor de høylytt har sagt imot all regjeringspolitikk de ikke er helt enig i, og har fremstått som jordnære og har tjent på folks motstand mot sentralisering og fylkessammenslåingene. Senterpartiet kan komme til å få et problem dersom de rødgrønne får stortingsflertall til høsten; de tjener ikke på å sitte i posisjon. Senterpartiet gjør det best når de ikke har ansvar eller trenger å svare for seg og sin politikk, utenom sentraliseringsmotstand. Sosialistisk Venstreparti har derimot et sterkt behov for å sitte i regjering for å kunne fremstå som et handlekraftig parti med vilje til å ha makt. Likevel har Senterpartiet sagt at de vil ha en regjering med kun dem og Arbeiderpartiet; et utsagn som er lite troverdig, men som trekker velgere til Senterpartiet.

Så situasjonen er slik: Arbeiderpartiet vil i regjering med SV og Senterpartiet for å ha et stabilt og samla ventre-sentrumsvenstre. SV vil i regjering, samme hvilken, bare den er til venstre på den politiske skalaen, og Sp vi i regjering med bare Arbeiderpartiet, noe de sannsynligvis ikke kommer til å tjene på på lengre sikt. Men akkurat nå er Senterpartiet i den heldige situasjonen at de fremstår som regjeringens fremste motstandere. Problemet for Senterpartiet er at det er lite sannsynlig at de får flertall med arbeiderpartiet alene. En mindretallig Arbeiderparti-Senterparti-regjering kommer nok SV til å kjempe hardt mot, noe som ødelegger Sps regjeringsplan, men det ville også vært kortsiktig av Sp å gå i allianse med en regjering og en høyreside de har brukt 8 år på å være tydelig imot. Alternativet blir dermed å gå med på en SV-Ap-Sp-regjering. En løsning for Sp kunne også våre å fungere som opposisjonelt støtteparti for en SV-Ap-(MdG?)-regjering. Da kan Senterpartiet fortsette å kritisere en regjering uten å måtte svare for det, samtidig som at regjeringen, fra deres perspektiv, tilhører riktig side.
Et klart svar på hvordan regjeringssammensetningen blir, får vi bare etter valget. Ingen vet med sikkerhet hvordan det kommer til å gå, og partienes oppslutning kan forandre seg raskt på den tiden det er igjen til september.