Likestillingskampen er ikke godt for langt, kampen fortsetter!

Hvert år, den 8. Mars, samles tusenvis av mennesker over hele landet. Vi markerer kvinnedagen for å hylle de som gikk foran oss, men også for å minne oss selv på hvor langt vi har igjen. I 2024 kom undersøkelser som viste at 1 av 4 unge menn mener likestillingen har gått for langt.

Men hvem er det den har gått for langt for?

Er det for de kvinnene som opplever å ikke bli tatt seriøst av rettssystemet i møte med overgrep? Er det for de mennene som lider alene fordi de ikke vil bli sett på som svake?

Narrativet om at 8. Mars og likestillingskampen er fullført og oppnådd, er feil.

Dette er viktig å huske på når vi går i gatene og minnes de som har gått fremst i denne kampen, og de som mister frihet hver dag, når vi lar  urettferdighet skje. Ett av de viktigste eksemplene på dette er vold i nære relasjoner. 

Partnervold er en av de største likestillingsutfordringene vi står ovenfor i dag.

Tall fra 2023 viser at 16 prosent av menn og kvinner i Norge har blitt utsatt for fysisk vold fra en partner. I det som blir kategorisert som alvorlig partnervold ligger tall på 3 prosent av menn og 11 prosent av kvinner. For mange starter volden også i en ung alder, enten av en kjæreste, et familiemedlem eller andre i nær krets. Og for en stor andel av disse tar den onde sirkelen aldri slutt. Enten fordi de ikke har trygge rammer for å si ifra, eller fordi samfunnet svikter og legger skylden på dem som utsetter, og ikke den som utøver volden.  

Krisesentere får hver dag nye henvendelser fra mennesker som frykter for livet sitt.

Som gjerne har barn de vil beskytte, men ikke vet hvor de skal gå. Disse menneskene blir møtt med systemer som svikter, og et samfunn som ofte tier. Og for dem som tør å si ifra, til tross for motstanden de møter, opplever alt for ofte at sakene de anmelder, blir henlagt. Vi må ha et rettsvesen som tror på kvinner, ikke et system som lar overgripere slippe unna. Tall fra SSB viser at over 70 prosent av alle anmeldelsene om vold i nære relasjoner de siste ti årene har blitt henlagt. Er dette virkelig et samfunn som tar vold i nære relasjoner på alvor?

Ingen skal måtte leve i frykt i sitt eget hjem.

Være redde for fysisk eller psykisk vold, økonomisk kontroll eller isolasjon fra andre. Det er nettopp derfor vi trenger en dag som 8. mars, for å vise at kampen mot partnervold ennå ikke er vunnet. For å vise at vi står i solidaritet med de kvinnene og mennene som lider alene i stillhet. 8. Mars handler om frihet, trygghet og rettferdighet, derfor må vi ikke gi opp på de som har det vondt, men kjempe med dem.

Endring er mulig, men det krever at vi står sammen. At vi tør å ta kampen – for de som ikke kan rope selv. På denne kvinnedagen står vi ikke bare for oss selv, men for alle dem som fortsatt venter på friheten sin. Det er på tide å lytte. Det er på tide å handle.

Ingen skal være utrygg i sitt eget hjem.