Fordi ingen er fri, før alle er fri
Debatten om homoterapi før jul minnet mange på at det fortsatt er flere kamper igjen å vinne før alle fullt og helt kan få være seg selv. Samtidig må man heller aldri glemme at de seirene man har vunnet, også må forsvares. For selv om Norge er et av verdens beste land å være LHBT-person i, har ikke det kommet av seg selv – det er kjempet fram, og det kan også slås tilbake. Det trenger du ikke dra lenger enn til våre naboland for å se eksempler på. I mange europeiske land opplever LHBT-bevegelsen nå at rettigheter de har fått trekkes tilbake, at det blir vanskeligere og farligere å være skeiv. Det sterkeste eksempelet på dette, finner man i Polen. «Du går rundt med en konstant frykt for vold,» forteller en ung, homofil, polsk mann fra en del av Polen som nå er erklært i LHBT-fri. «Og du vet at hvis du skulle bli utsatt for vold, står du helt alene, hvis du ikke får hjelp av organisasjoner i andre byer. Du vet at politiet ikke tar homofobisk vold seriøst».
En tredjedel av Polen har altså nå erklært at homofile, transpersoner og andre seksuelle minoriteter er uønskede hos dem
og det er bare ett av flere tilbakeslag for den polske LHBT-bevegelsen de siste årene. Fra før har Pride-markeringer blitt angrepet, anti-diskrimineringslover avskaffet og flere homofile og transpersoner har fortalt at de har blitt regelrett jaktet på i gatene.
Polsk homohat er heller ikke noe isolert fenomen – det rapporteres om økende trakassering av seksuelle minoriteter over hele Europa. I Frankrike blir nå tre personer angrepet på grunn av legning hver eneste dag, og i Storbritannia har volden mot skeive økt til over det dobbelte i løpet av de siste årene. Det er to av flere land hvor utviklingen tidligere har gått i riktig retning, men hvor den har snudd. For første gang på lenge blir det vanskeligere, ikke enklere, å være minoritet i Europa. Da er det viktig å huske på at denne utviklingen ikke skjer av seg selv. Den er en direkte konsekvens av at høyrepopulistiske krefter er i vekst.
Ingen er født homofobe.
Når folk i Polen erklærer homofile for uønskede i byene sine, handler det om politikk, og om retorikk. Det handler om et politisk tankesett hvor de som er annerledes er en byrde for samfunnet, og en retorikk som gir minoriteter skylda for at folk har det vanskelig. Denne høyrepopulismen har mer makt enn på lenge, og den finnes også i Norge. Også i Norge er det folk som jobber mot et mangfoldig samfunn, og minoriteter opplever fortsatt å bli diskriminert og trakassert. Også i Norge finnes det nazistiske organisasjoner som jobber for å “knuse homolobbyen”. Det at LHBT-kampen har gått i riktig retning i mange år, er ingen garanti for at skal fortsette gjøre det. Den må kjempes videre, og den må kjempes internasjonalt – det er utviklingen i Europa et tydelig bilde på. AUF kommer uansett alltid til å kjempe for at alle skal kunne være seg selv, også utenfor Norge –
Fordi ingen er fri, før alle er fri.