Deres kamp er også vår kamp!

Millioner av ukrainere og en hel verden er nå vitne til at verdens største land går inn i sitt naboland med soldater, tanks, krigsfly og bomber. Situasjonen endrer seg fra time til time, minutt til minutt. By på by blir invadert, og ingen vet helt sikkert hvor langt president Vladimir Putin vil gå i sin fascistiske kamp mot folkestyret og freden i Ukraina. Det vi vet er at dette kommer til å få store konsekvenser for forholdet mellom øst og vest i Europa og Amerika, og for Verden for øvrig. Utviklingen tyder på at dette vil fortsette å ta hundrevis, kanskje tusenvis, av menneskeliv i tiden som kommer, også sivile. Tilstandene er ulike noe annet vi har sett siden 2. verdenskrig.

Krigen skyldes Putin og det russiske oligarkiet alene. Hverken NATOs aggressive utstasjonering i Øst-Europa eller de pro-russiske bevegelsene i Øst-Ukraina kan forsvare det helvete som russiske myndigheter nå har sluppet løs i Europa. Det er Putin sine høyrepopulistiske, rasistiske og nasjonalistiske holdninger som er årsaken til invasjonen, og ingen på venstresiden kan derfor forsvare Russlands invasjon. Hundrevis av mennesker er døde, hele bydeler ligger allerede i ruiner, undergrunnsstasjoner er stappet fulle med livredde menn, kvinner og barn, og tusenvis av ukrainere er allerede på flukt ut fra sitt eget hjemland! Hvem er det som klarer å se på dette, og si at det ikke er galt?

Helt siden Putin kom til makta for over 20 år siden har han ført en bitter kamp mot alt det vi i arbeiderbevegelsen står for: Demokrati, rettferdighet, toleranse, solidaritet og fred. Han har brutalt slått ned ethvert forsøk på å danne en opposisjon mot hans regime og det finnes i dag ingen bevegelse på venstresiden som tørr si Putin midt imot. Da tsar Nikolai tok Russland inn i 1. verdenskrig, var det allerede en sterkt, organisert (men ulovlig) arbeiderbevegelse i Russland som turte stå opp mot regimet og som vokste seg stor nok til å styrte tsaren og innføre republikk i 1917. I dag finnes det ikke noe lignende, men man kan håpe på at den motstanden som store deler av den russiske befolkningen nå viser mot Putin kan bli starten på noe. Vår motstand er ikke rettet mot det russiske folket, men mot Putins fascistiske styre.

Vi som står på sosialistisk side må nå, som vi gjorde under kampen mot fascismen i i Spania på 30-tallet, vise at vår solidaritet er grenseløs og at vi vil gjøre hva vi kan for å sikre demokratiet og freden i Europa. Det er fristende å si som Rudolf Nilsen skrev i sitt dikt «Opgjør»:

Om ditt hjerte ikke skjelver, når du hører våpenlarmen,

der du sitter ved din pult og skriver tall og teller gull –

om det ikke driver blodet til en storm som svir i armen,

er det ikke mer verdt enn en tiøring med hull!

Våre hjerter banker for frihet og demokrati i alle land. Nettopp derfor skal vår solidaritet med det ukrainske folk være grenseløs. Deres kamp for demokrati og selvstendighet skal være vår kamp. 

Fritt Ukraina!