Arbeiderpartiet må gi sin støtte til rusreformen

Om få dager skal Arbeiderpartiet på sitt landsmøte avgjøre hva som skjer med rusreformen. Jeg støtter en rusreform som vil erstatte straff med hjelp og gir kommunene de midlene de trenger til å gjennomføre reformen. Det har den nyeste undersøkelsen fra Kantar også vist. 68% av Arbeiderpartiets velgere er for rusreformen. Jeg håper resten av partiet blir med på det.

I altfor lang tid har vi holdt fast ved en ruspolitikk som ikke har ført til færre rusavhengige. Dagens ruspolitikk med straff for besittelse og bruk har derimot ført til stigma og frykt. Felles for mange som sliter med rusavhengighet er at frykten for straff og sanksjoner er for stor til at man tørr å søke hjelp.

Jeg er glad for at Arbeiderpartiet lenge har ment at rusavhengige først og fremst skal bli møtt med hjelp. Uenigheten ligger i hvordan vi på best måte får til dette. Ved å flytte samfunnets reaksjoner på bruk og besittelse fra justissektoren til helsesektoren blir «straffen» god helsehjelp. Ved en avkriminalisering av brukerdoser fjerner vi frykten mange har for straff, vi minimerer terskelen for å oppsøke hjelp. Men ikke minst så sender vi et kraftig signal om at vi anerkjenner at rusavhengighet er en sykdom. I dag så kaller vi mennesker som sliter med spill- og alkoholproblemer for spill- og alkoholavhengige. Vi kaller fortsatt mennesker som sliter med rus for rusmisbrukere. Det kan fremstå som om vi mener at avhengigheten er et valg og ikke en sykdom. Men den triste sannheten er at rusavhengighet er og forblir en sykdom, en sykdom som tar livet av flere 100 nordmenn hvert eneste år.

En avkriminalisering av brukerdoser betyr ikke at narkotika blir lovlig. Det betyr ikke at politiet skal slutte å beslaglegge rusmidler eller slutte med arbeid for å ta kriminelle nettverk. Tvert imot, politiet vil fortsatt kunne beslaglegge rusmidler, men istedenfor å bli møtt med en bot eller i verste fall ende opp på en glattcelle, så blir man møtt med hjelp. Politiet skal trappe opp innsatsen mot bakmenn. En avkriminalisering betyr heller ikke at vi skal slutte med forebyggende arbeid, vi skal heller styrke arbeidet for å forhindre at unge blir avhengig. Hvis vi skal få til alt dette så må kommunene få penger til å både forebygge rusavhengighet og følge opp rusavhengige. Her har regjeringen sviktet, og Arbeiderpartiet har sjansen til å være de ansvarlige som sørger for at reformen blir vellykket.

Å støtte rusreformen betyr først og fremst at vi ønsker at rusavhengige skal få hjelp foran straff. Arbeiderpartiet kan ikke stemme ned reformen, for det var tross alt vi som starten den. Vi bør heller sette vårt sosialdemokratiske preg over denne velferdsreformen. Det gjør vi ved å sørge for at kommunene får de midlene de trenger til å gjennomføre reformen. Det betyr at vi må styrke barnevernstjenestene, famillietjenestene og primærhelsetjenestene. Det betyr at vi må bruke de store pengene på forebygging men også gi mennesker som er tunge rusavhengige et verdig liv. For de vil mest sannsynlig aldri bli friske fra sykdommen sin, og da er vi nødt til å la dem leve et godt liv på tross av sykdommen.

I altfor lang tid har vi holdt fast ved en ruspolitikk som ikke har ført til færre rusavhengige. Vi har holdt fast ved en ruspolitikk som skaper stigma og frykt. Vi har holdt fast ved en ruspolitikk som ikke fungerer. Nå er det på tide at vi ser enkeltmennesket. Arbeiderpartiet sitt landsmøte må gi sin støtte til rusreformen.