Aldri mer 25. juni

Nå er det snart et år etter terrorangrepet under pride 25.juni 2022. Ett år etter at vi ringte rundt til venner, familie og kjærester for å sikre at de var i live. Ett år etter at godt voksne homofile som hadde vært ute i mange år ble dratt tilbake til en tid der de levde i skam og redsel hver dag. Ett år etter at en helt ny generasjon skeive fikk føle på kroppen hva hatet kan gjøre. Terroren 25.juni legger seg inn i en rekke terrorhandlinger som ikke var en tilfeldighet, men en bevisst handling. Den siste tiden har mange av oss kjent på frykten, men også samholdet i kampen mot hatet.

I tiden rundt pride i 2022 så vi, i likhet med andre år økt debatt rundt LHBT+ personer og våre rettigheter. Det som gjorde debatten annerledes fra tidligere år var hvor åpent hatet fikk være i mediene. Debatten har skiftet fra å handle om hvordan vi kan gjøre livet til skeive bedre til å handle om hvorvidt vi skal få grunnleggende rettigheter.

Denne internasjonale trenden er dessverre ikke noe vi bare ser i debatten om LHBT+ rettigheter. Mer og mer hatefull retorikk slipper inn i den offentlige debatten.

Ytringsfrihet skal ikke gå på bekostning av andres trygghet. Det som kun er ord for noen, blir til handling for andre. Vi så det 22. juli, vi så det i Al Noor moskeen i Bærum og vi så det igjen 25. juni i fjor. Vi kan ikke godta at folk gjemmer seg bak at unnskyldninger om at ord ikke er handling.

Etter 22.juli lovet vi å aldri glemme. 10 år senere lovet vi også å aldri tie fordi vi forsto at terror ikke er en naturkatastrofe, men en bevisst handling. Denne gangen kan vi ikke bruke 10 år på å ta oppgjør med kreftene bak terroren.

Den politiske kampen er nå og den er hver dag. Mens andre sprer hat er det vår plikt som AUFere å spre kjærlighet. Vi må aldri stoppe å snakke om LHBT+, ikke bare under pride, men hver dag.

Kampen er nå og den er aldri vunnet for godt, men det er veldig mye lettere å kjempe hvis vi gjør det sammen. Jeg håper du blir med oss i kampen.