«Det hjelper jo ikke ha en fot i arbeidslivet når man har to føtter.»

1.mai er en viktig dag, like viktig som da den ble markert for første gang for over 100 år siden.

Med dagens regjering med Høyre og FrP i fronten drives det med systematisk rasering av arbeidslivet. Siden regjeringen kom til makta i 2013 har det vært omfattende angrep og endringer av arbeidsmiljøloven. Vi må kjempe mot uretten og fremdeles kjempe for de viktigste sakene.

Når partier som Høyre har anerkjent det «uorganiserte arbeidslivet», sier det oss hvor viktig det er å markere 1. Mai. Når 9000 unge yrkesfagelever sitter uten lærlingplass, og 75 000 ungdommer som verken studerer eller er i jobb – er ikke alle kamper vunnet.

1.mai er fremdeles en viktig kampdag, fordi at ingenting er hogd i stein.

Vi kan på ingen måte lene oss tilbake og tro at vi ikke må fortsette å kjempe for det som er rett. Høyre og Frp-regjeringen truer det som er Norge, med deres politikk ødelegger de velferdsstaten bit for bit og forskjellene øker. Vi kan ikke sitte og akseptere det, vi må vise at vi fortsatt kjemper for det som er rett. Derfor mener jeg 1. mai fortsatt er en viktig kampdag. Dagen er viktig for vi skal kjempe for vår felles framtid med et sterkere fellesskap.

Arbeiderens dag er fortsatt en viktig kampdag. Arbeiderne står ovenfor en arbeiderrevolusjon i fremtiden, som starter nå. Mange av dagens jobber vil i fremtiden ikke eksistere fordi robotisering og ny teknologi vil føre til at disse blir erstattet. Det vil derimot skape nye arbeidsplasser. Det er derfor viktig at vi som arbeidere står samlet for å møte en ny industri, hvor vi skaper nye arbeidsplasser og tar vare på våre rettigheter.

1.mai er fortsatt en viktig kampdag fordi behovet for arbeiderbevegelsen er like viktig i dag, som det var for 100 år siden. Det har vært en dag som har blitt brukt til å samles for å kjempe for våre rettigheter. I den tiden vi lever i dag, er det like viktig at vi samler oss, det er like viktig at vi kjemper.

Vi må ikke ta de godene i samfunnet vi har for gitt, fordi en dag så er de ikke der lenger.

1.mai er en viktig dag for å opprettholde de rettighetene vi allerede har, men også for å kjempe frem nye viktige rettigheter.

1. Mai er fortsatt viktig fordi dagens arbeidsliv er under meir press no enn nokon sinne. Og med ei regjering som er stolt av å støtte eit meir brutalt arbeidsliv er det viktig at både arbeidarar og me unge kan gje tydelig beskjed om at me ikkje aksepterer det!

1.mai er en viktig dag å markere, fordi regjeringa har gjort det mulig slik at det er lettere å ansette arbeidstakere i midlertidige stillinger.

Det hjelper jo ikke ha en fot i arbeidslivet når man har to føtter.

I tillegg er det skammelig at ikke alle arbeidstakere får oppnå pensjon fra første krone, derfor må vi jobbe for bedre arbeidskontrakter for alle arbeidstakere.